Nyrealismen

1. Statuen forestiller An-Magritt, som er hovedpersonen i Nattens Brød, en serie på fire bøker utgitt av Johan Falkberget 1940-1959.

2.   Forklar begrepet ”tradisjonalisme”.

Modernismen oppsto som en reaksjon mot den tradisjonelle kulturen, men den tok ikke livet av den. Den kulturen som ikke ønsket et bevisst brudd med tradisjonen, fortsatte. Det er de to kulturformene modernismen og postmodernismen som vi kaller tradisjonalisme.

3.   Hva kjennetegner nyrealismen fra de første tiårene på 1900-tallet?

På starten av 1900-tallet skjedde det en utskiftning av forfattere. Ibsen, Bjørnson, Kielland, Skram, Lie og Obstfelder døde mellom 1900-1910. Samtidig debuterte mange nye forfattere som Jølsen, Undset, Falkberget, Duun, Braaten, Uppdal og Øverland. 1907 er pekt ut som det store fornyelsesåret i norsk litteratur.

4.   Presenter tre av forfatterne på side 157−163 og vis til tekster av dem i tekstsamlingen.

Sigrid Undset er født 1882. Hun døde i 1949. Hun behandler allmennmenneskelige og eksistensielle problemer, uansett om handling og miljø er fra middelalderen eller hennes egen samtid. Hun skrev om kjærligheten, om å følge sine egne drømmer, om plikten og det moralske ansvaret som samfunnet og religionen på legger menneskene. Hun har blant annet skrevet Kristin Lavransdatter og Jenny.

Johan Falkberget er født i 1879. Han døde i 1967. Flakberget jobbet i gruvene på Røros, og på fritiden leste, fortalte og skrev han. Fra tjueårsalderen jobbet han både som avisjournalist, redaktør og forfatter. Han skrev romaner, noveller og andre slags fortellinger. De mest kjente og leste i dag er storverkene med handling fra gruvemiljøet: Den fjerde nattevakt (1923), trebindsverket Christianus Sextus (1927-1935) og firebindsverket Nattens brød (1949-1959).

Knut Hamsun levde fra 1859-1952. Han gav ut bøker over en periode på 70år. Hans romaner er lest i en rekke land. Han har også påvirket andre forfattere med sin særegne stil, preget av understatement og stillfarende humor. Hans mest kjente verker fra 1890-årene som Sult, Mysterier, Pan og Victoria regnes til nyromantikken i Norge. Senere nærmet han seg nyrealismen, med en ironisk, bred folkelivsskildrende stil i sine «nordlandsromaner».

5.   Hvordan vil du plassere de tre forfatterne i forhold til det moderne prosjektet?

Svar: Sigrid Undset var konservativ på flere områder, blant annet hennes personlige forhold til religion. Hun var derimot ikke veldig antimoderne, og hennes verk var moderne når det kommer til temaer, som brøt med idealer på den tiden.

Johan Falkberget skriver også nyrealistisk, i Den fjerde nattevakt som beskriver utroskap mellom en prest og en vanlig kvinne. Dette var helt klart i strid med normer og tabuer på den tida, det utfordret også tanken om at kjærlighet ikke kunne skje mellom to personer av ulik samfunnsklasse.

6.   Hva var de viktigste stridsspørsmålene under kulturdebatten i 1930-årene?

Svar: Under denne debatten mellom konservative og radikale var det stort sett stridsspørsmål som omhandlet seksualitet. Teorien den østerrikske legen Sigmund Freud publiserte vakte stor oppstandelse; det ble en debatt mellom de konservative kristne og andre, radikale mennesker. Blant annet var Øverland på de radikales side, og holdt et foredrag som fremstilte kristendommen som en plage og undertrykkende faktor på mennesker. På den andre siden var blant annet Berggrav, Hallesby, Fangen, Ramm og Groth. Generelt var spørsmål om seksualitet og barneoppdragelse de viktigste

Sværmere av Knut Hamsun

Handlingsreferat:
Sværmere handler om en telegrafisten Ove Rolandsen som er forlovet med husjomfruen Marie van Loos. Han er ikke akuratt den mest trofaste mannen en kvinne kan ønske seg. Han lurer mange for å få det som han vill.
Han flørter med nesten alle damene i byen, selv om han er forlovet med Jomfru van Loos. Han faller for Elise Mack som er datteren til en av de rikeste i byggda. Og er forelsket i prestefruen på samme tid. Han flørter med de fleste fra det morsatte kjønn som ikke avviser han. Jomfru van Loos forlater Rolandsen. Han er sta og får det ofte som han vil, når prestefruen og presten reiser så er det bare opp til Elise Mack om hun har tenkt å godta han for den han er.
Han stikker av fra buggda og ender opp på en øy alene, når han kommer tilbake er det store spørsmålet om han og elise Mack ender opp sammen

• Ove Rolandsen
  En vandrer.  Glad i damer selvom han er forlovet. EN riktig luring. Oppfinner et fiskelim som eksplodere. Og Lurer da Mock for penger for å sende oppfinnelsen til Tyskalnd, for å tjene penger på den.
  
  
  Handelsmannen Mack
  • *En dyktig handelsmann. Byens overhodet. En rik mann. Han eier en fiskelimfabrikk på kaien.
    
    
    Elise Mack
    * Den vakre datteren til Handelsmannen Mack. Hun er lydig mot sin far, men faller for ove Ronaldsen.
    
    
    Presten
    • Presten en mann av Gud. Religiøs og tilgivende. Han er en fattig mann, men en mann som ligger høyt i status av respekt i samfunnet.
      
      
      Prestefrua
      *En snill og mild dame. Hennes fattigdom gjør henne sliten. Hun samler på steiner som en hobby. For hun synes de er fine å se på. Hun faller også for Ronaldsen til sjarm.
      
      
      Enok
      *  EN tyv, en slu fyr. Han stjeler 200 daler og Mack sin livsforsikring. Han blir også prestens nye hjelper etter en brann i kirken.
      
      
      Marie Von Loos
      * Tjeneste jente hos familien Mack. Hun er også forloveden til Ronaldsen. Etter en liten afære med Mack, begynner hun å jobbe hos presten. Hun drar tilbake til Bergen etter en liten hendelse. Og bryter da forlovelsen emd Rondalsen.
      
      
      Klokkerdottra Olga¨
      * En søt jente. Tar over jobben som tjeneste jente hos Mack etter Marie slutter:  Hun blir seksuelt brukt av Handelsmannen Mack. Hun blir forelsket i Mack sin søn. Og Han frir til henne.
      
      
      Kva er det mest sentrale i romanen?   
      Hovedpersonen Ronald sine stunt lager handlingen i romanen. Alle damene han elsker med. Hans helte dåd i kirkebrannen, hans oppfinnelse og hans lureri av penger fra Mack
    
    
    
    

Gjør greie for rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Kva var bakgrunnen, kven deltok og kva blei resultatet?

Svensk og dansk mistet fotfestet og samarbeidet mellom de to språkene misket, dettet resulterte i et rettskrivingsmøte i Stockholm i 1969, hvor Knudsen og Aasen var representanter.

Forklar Knudsens slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.

Knudsen mente at en plutselig omveltning i språket ikke ville være holdbart over tid. Derfor støttet han gradvis utvikling i språket.

I 1878 blei det vedtatt at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Kva var grunnane til det?

Dette innebar at lærern ikke skulle lære elevene riksmålet / bokmålet, men elevenes egen dialekt og språk. Grunnene for vedtaket var at det var pedagogisk riktig, avstanden mellom de ulike dialektene var stor, og man ønsket at elevene fikk smake på det lokale

Kva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?

Jamstillingsvedtaket gikk ut på at landsmål og riksmål skulle likestilles, i samfunn og skole. Dette ga alvorlige konsekvenser for norsk skole, og vi sliter med ettervirkningene den dag i dag.

Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempel.

Aasen stod for at det Norske språk skal bygge på dialektene og være helt uten fremmede elementer. Han ville at det skulle dannes et nytt skriftmål basert på dialektene. Den første som tok i bruk landsmålet var Aasmund Olavsson Vinje. Arne Garborgstod fram som en fører i målfylkingen.

Ivar Aasen

Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel.

Knutsen stod for en gradvis tilnærming mellom skriftspråket og dialektene som en mulighet. Han forandret ikke skriftspråket noe særlig. Han mente et var urealistisk å få det norske forlk til å begynne med et helt nytt skriftspråk, derfor konsentrerte han seg om å bygge på den norske uttalen av dansk. Knudsen møtte mye motstand i samfunsstoppene imotsetning til Aasen. Knudsen, Bjørnson og Ibsen var ivrige skandnavister. Skandinavisemen gav utslag i arbeidet for å minske avstanden mellom skrivemåtene mellom de to skandinaviske skriftspråkene dansk og svensk.

Forklar kva Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar fekk å seie for utviklinga av det norske bokmålet.

 Asbjørnsen og Moe benyttet det eksisterende skriftspråket, dansk, i sine eventyr.  Ellers brukte de innslag fra muntlig norsk. Innføringen av den norskpregede ”stiltonen” (altså måten forfatteren uttrykker seg på) innebar på mange måter en språkrevolusjon som nok kunne virke noe støtende på enkelte grupper av samtidens lesere. Sikkert er det imidlertid at denne måten å skrive på fikk mye å si for utviklingen av et norsk skriftspråk, og Asbjørnsen og Moes folkeeventyr påvirket i stor grad andre forfattere som ønsket å fornorske språket sitt.

Her er en link til Reve Enka en av deres kjente folkeeventyr. Den er desverre på engelsk

http://www.youtube.com/watch?v=YaUSgu_i3sw

Kven var morsmålet sine ”bestefedrar” og kva språksyn sto dei for? Nemn ein sentral diktar som støtta kvar av dei, og forklar korleis.

Morsmålets "besteforeldre" var Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven. Wergeland var ivrig for fornorsking, og mente man ikke måtte anvende dansk når det ikke føltes naturlig. Welhaven ønsket i motsetning å ta vare på forbindelsen til Danmark, og ikke fornorske så mye at man ikke kunne forstå hverandre like godt. Knutsen  stod for en gradvis tilnærming mellom skriftspråket og dialektene som en mulighet og  Ivar stod for at det Norske språk skal bygge på dialektene og være helt uten fremmede elementer.

 Henrik Wergland

Gjør greie for korleis romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-talet.

Romantikken bryter ut på 1800–tallet, og deretter følger store opprøret mot dette idealet. Romantikerne mener at den moderne, menneskeskapte sivilisasjonen har ødelagt den viktige forbindelsen mellom menneske og natur. I stedet for å fortsette å underlegge seg naturen må menneskene begynne å rette seg etter den. Naturen må bli norm for samfunnsutvikling, for kunst og kultur.

 Et kjent bildet. "Brudeferden i Hardanger"

Pek på samanhengen mellom språk og nasjonsbygging.

Språket har alltid vært en viktig del av nasjonalbyggingen, og av en nasjonalfølelse til et samlet folk. Språkdebatten i Norge har vitnet om dette. På 1800-tallet var de norske myndighetene sterkt enige om at nasjonalfølelsen var noe av det mer viktige, og språket var selvsagt en en påvirkende faktor som spilte stor rolle, både for myndighetene og for det norske folket. Minoriteter ble undertrykket, og samene er et godt eksempel på dette, ettersom de ble tvunget til å benytte seg av det norske språket, og hvor barn av samer måtte være elever ved skoler som kun praktiserte landsmål/riksmålet.

MODERNISME OG NYROMANTIKK

MODERNISME OG NYROMANTIKK

Bloggoppgåver

1. Gjør kort greie for særtrekk ved

modernismen som litterær retning.

Svar: Som litterær retning kan modernismen regnes som en sjanger som bryter med de vanlige tradisjonene. Modernismen e ren ereaksjon mot det moderne. I det moderne ligger opplysning, fornuft og fratidsoptimisme.

KNUT HAMSUN (1859−1952)

1. Kva er bakgrunnen for at forfattarar og

kunstnarar bryt med tradisjonell form

rundt 1890?

svar: Hovedgrunnen til at han skulle tllate seg å bryte så radikalt med alt det gamle, var nok bevisstheten at han selv stod for en ny og helt anderledes form for litterær menneskehetsskildring.

2.Gi ein kort presentasjon av Knut Hamsun.

Svar: Han var en norsk forfatter. Han regnes som en av 20 århndres mest innflytelsesrike littterære stilister og står for mange som opphavet til den moderne roman. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1920.

3. Kva er bakgrunnen for at vi kan kalle Knut

Hamsun nyromantikar?

Svar:Ideologisk beveget Hamsun seg fra anarkatiske smpatier til et utepreg konse rvativt ståsted, som også er blitt omtalt som reasjonært. Han drev gjerne gjøn med moderne samfunnsutvikling og demokratiske idealer og ville tilbake til patriarkalske tilstander. Han ble kontroversiell på grunn av sine politiske oppfattning.

5. Peik på modernistiske trekk i romanen Sult.

Svar: Sult ligner også på enkelte hovedtrekk i den senerer europeiske modernismen.Romanen handler om det forferdelige liv en sulten forfatter lever i Kristiania, og hvordan han kjemper for å overleve. Romanen preges av dystre miljø beskrivelser, og til tider virker det som om hovedpersonen er ved å bli sinnssyk. Men allikevel, så er det alltid en ting som skjer som redder han ut av situasjoner for en kort tid hver gang det ser ut til å gå galt.

4.Presenter romanen sult

Svar: Boka handler om en navnøs persom som prøver å tjene livets opphold ved å skrive artikler og noveller i avser. Han lever i en liten rønne, ganske sentralt i Kristiania der han sitter på sin skrivepult og skriver sine verk. Etter hvert som hans fantasi og skrivelyst begynner å svinne så for han problemer med både å betale husleien og få tak i mat. Så til slutt blir han kastet på dør og blir bare mer og mer sulten.

"Meg selv" av Henrik Wergeland

 Dette diktet er skrevet av Henrik Wergelan, som levde i tidsperioden 1808-1845. Diktet "Meg selv" ble trykket for første gang i " Christianiaposten" i 1841. Dette diktet innehoder mye sammenligning, bedskjedling, metafor, personflikasjon og mange språklige bilder. Det er et trist dikt med mye bildebruk. Han bruker klare ord som grønt blad. men også språklige bilder som.  "Min katts stryken mot min kinn utglatter alle hjertesår.I min hunds øye senker jeg mine sorger som i en dyp brønn" Her beskriver han smerte, En dyktig lyriker

Matt 18.20

 Denne novellen Matt 18.20 er tatt ut fra novellesmalingeen " Fra rundt solen i ring". skrevet av de norske forfatterne Tor Åge Bringsværd og Jon Bing. Novellen viser oss hvor stor forskjell det var mellom hvite og afroamrikanerne i USA rundt 1960 tallet. Hvor dårlig de afroamrikanerne ble behandlet. Novellen handler om en afroamrikaner. En tøff mann som går rett inn i en hvit manns kirke, noe som var strengt forbudt. Både presten og folk prøver få han til å gå ut, men  når han nekter blir han både spyttet på og slått til. Han gjør ikke motsand og sier ikke noen ting for å forsvare seg.. Det ender med at han kommer i retten, bli dømt skyldig i gudsbespottelse og blir hengt.